NORSK PRESSE

Norge har i dag en sterk og variert presse, og den kan delles opp i tre ulike nivå: nasjonale, regionale og lokale aviser. I mange land, inkludert i Norge, har vi aviser som retter seg mot visse deler av befolkningen, et eksempel på dette kan være: dagens næringsliv eller sagat.

En kan argumentere for og i mot hvilke mål avisene i Norge har, men det er lett å bli enig om tre sentrale punkt: profitt, kunnskapsøkning og politisk påvirkning. Norsk presse blir finansiert på forskjellige måter: salg av avisen som helhet, salg av reklame, private og offentlige tilskudd.

For mange mindre aviser har støtten som kommer fra staten (mer om pressestøtten) likevel vært hovedgrunnen for at det har vært mulig å drive avis. Det er kanskje også en av grunnene for at vi i Norge har en så variert presse. Men hvordan startet det?

Historisk Utvikling

Norge kom en god del senere i gang enn mange av de andre landene i Europa, faktisk 150 år etter den første avisen hadde sett dagens lys. Midten av 1700-tallet fikk Norge sin første avis, og den første dagsavisen kom i 1819 og gikk under navnet morgenbladet, og er aktivt den dag i dag. Grunnen for at det tok så lang tid før Norge fikk egen presse henger sammen med at vi var i union med Danmark. Vi hadde dermed ikke et like stort behov for egen presse. Dette forandret seg fort etter vi gikk ut av unionen.Utviklingen til norsk presse kan deles inn i 4 forskjellige perioder:

  1. Ekspansjon (1835 -1915)
  2. Overgang (1915 – 1945)
  3. Markedskonsentrasjon (1945 – 1990)
  4. Nedgangsfase (1990 -)

Ekspansjon varte helt fram til 1915, og ved slutten av denne perioden hadde alle de store byene i Norge konkurrerende aviser. Mange aviser var da politiske aviser som valgte å støtte et gitt parti. I mange tilfeller hjalp også partiene avisene økonomisk.

Neste periode dekker mellomkrigstiden og kalles for overgangsperioden. I denne perioden holdt antallet aviser seg konstant, men det var likevel en del nedleggelser og noen nye etableringer.

Neste periode kalles for markedskonsentrasjon og startet i etterkrigstiden. I denne perioden forsvant mange av de mindre avisene, mens de store vokste seg større, og etablerte seg til slutt som riksaviser. Sakte men sikkert ble båndene avisene hadde til partiene svekket, og forsvant gradvis helt vekk.

I 1990 og videre har avisene gått inn i en ny periode, kalt nedgangsfasen. I denne fasen er det økende konkurranse, blandet med endret utforming og innhold som har stått i fokus.

Norsk pressekultur

Norsk presse har siden 1814 hatt i teorien hatt trykkefrihet, grunnen for at jeg sier i teorien er fordi den i det siste har blitt noe lunde forandret. Norsk presse har gitt seg selv noen begrensninger. Eksempler på dette er redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.

I dag er massemedia et viktig bindeledd mellom folket og styresmaktene. Det bringer informasjon fra organisasjoner, partier, staten og andre til folk flest. Det bringer også kunnskap til styresmaktene om hva folk ønsker og trenger. Det er viktig at alle får komme til i avisene i den grad det er nyttig for befolkningen. Hvis en for liten gruppe styrer media kan dette være en truende faktor for et godt fungerende demokrati. Mange og uavhengige aviser øker sjansene for at godt mangfold, og vil indirekte virke styrkende på demokratiet. I Norge innførte man derfor pressestøtten som skulle hjelpe de mindre avisene økonomisk.

Kildehenvisning

  1. Pressestøtte
  2. Vær varsom-plakaten
  3. Redaktørplakaten
  4. Media i samfunnet