FERDINAND DE SAUSSURE

Innenfor semiotikk finnes det to ulike retninger. Den ene retningen står lingvisten Ferdinand De Saussure for. Han tok utgangspunkt i det verbale og språkelige, og mente at alle tegn inneholdt et materielt uttrykk og et immaterielt innhold. Altså vil alle prikker, streker, rundinger, figurer, lydbølger kunne være tegn. Dette er ting vi knapt nok tenker over, og tegnenes betydning er styrt av konvensjoner eller koder i samfunnet du lever i.

Innenfor det verbale kan en si at forholdet mellom uttrykket og innholdet er arbitrært, vilkårlig eller tilfeldig. Det er ingen logisk grunn for at når vi sier hund høyt eller skriver hund så betyr dette hund. Vi kunne likegodt kalt hund for katt, det hadde ikke hatt noe betydning. Dette er bare etablerte konvensjoner i vårt samfunn i dag, og hva hund heter varierer jo fra land til land.

Det er annerledes med visuelle tegn som vi ser gjennom fotografier eller tv. Når vi ser en hund løpe forbi kamera i en tv-reportasje er det ikke hunden selv vi ser, men tegnet av hunden. Det er logisk i motsetning til en tekst hvor tegnet hund er brukt, da er det bare en generell hundebetydning knyttet ti seg, ingen bestemt rase og slett ikke noe navn. Det visuelle hundetegnet vil alltid være mer bestemt – i alle fall så lenge det handler om fotografiske eller en realistisk tegning.

Denotasjon og konnotasjon

Hvert uttrykk vil ha et denotativt betydning og et konnotativt. En denotativ betydning av et uttrykk vil være den direkte oversatte meningen av uttrykket. En konnotativ betydning av et uttrykk er det andre uttrykker kan stå for indirekte. Kon-nontasjon betyr direkte oversatt med-medbetydning, og konnotative betydninger av uttrykk er noe vi lærer med automatikk og ikke tenker mye over. Selv om den denotative betydningen av et uttrykk er noe konstant vil den konnotative betydningen variere veldig.

Et eksempel på dette kan være soltegnet som vikingene brukte. Dette er et tegn som ingen hadde noen negative konnotasjoner i etterkrigstiden. Men da nazistene tok soltegnet i bruk undre verdenskrig skiftet den konnotative betydningen av tegnet. I ettertid konnoterer dette tegnet avsky for folk flest. Mindre ekstreme eksempler kan være klesmote. Klær som er på mote vil konnotere at en er nytenkende, kul og kanskje litt hipp. Mens de samme klærne vil konnotere noe helt annerledes om en skulle tatt i bruk forårets mote. Da vil de samme klærne konnotere noe helt annerledes.

Det er viktig å kunne skille mellom konnotasjon og assosiasjon. Konnotasjon vil bety det kulturelle felleskap sin forståelse eller betydning av et gitt tegn. Mens en assosiasjon vil bety enkeltindividets forståelse av tegnet.

Det er også viktig å kunne forstå at tegnene vil ha forskjellige betydninger ut i fra hvor de sier dem. Altså, om en skulle rope «brann» på en pub i Bergen vil det konnotere noe helt annerledes enn om en skulle ropt det for eksempel på en pub i København. Det vil altså ta person som besøker et nytt sted, by eller land en viss tid før en plukker opp alle de lokale betydningene og frasene av et ord. Dette gjør at en av og til vil ha vanskeligheter med å forstå utenlandske programmer som er blitt kjøpt inn til Norge. De vil bruke uttrykk og fraser som betyr noe annet for dem enn det gjør hos oss.

Advertisements