SKILLET MELLOM SENDER, KANAL OG MEDIUM

Hvor går skillet mellom sender, kanal og medium? Det er enkelt, men jeg valgte likevel å lage en bloggpost om det, mest for min egen del.

  • Senderen har alltid en intensjon. Eksempler på senderen kan være: BTs redaktør, Coca-Cola (via reklame) eller staten (via offentlig informasjon).
  • Kanalen er den tekniske biten. Eksempler på dette kan være: Internett, fjernsyn, telefon, avis eller radiosender.
  • Mediumet er organisasjonen eller bedriften. Eksempler på dette kan være: NRK, Bergens Tidende, Kanal 24, Google.com eller nettby.

LASSWELLS FEM SPØRSMÅL

Lasswells fem spørsmål handler om å forstå kommunikasjonsprosessen til massemedia ved bruk av fem forskjellige spørsmål.

  • Hvem sier noe?
  • Hva sier de?
  • I hvilken kanal sies det?
  • Hvem snakker de til?
  • Med hvilke effekt?

På lik linje med Shannon og Weavers modell, antok også Lasswell at avsenderen alltid ønsket å påvirke mottakeren med et budskap, og så derfor på kommunikasjon som en overtalelsesprosess. Lasswell lagde modellen på tiden som i mediasammenheng blir kalt for «De Allmektige Mediene» (perioden varte fra 1920-1940).

Modellen til Lasswell var utelukkende en modell som var redusert til overføring av informasjon; modellen utelot med andre ord feedback element og muligheten for toveiskommunikasjon som senere modeller har inkludert. I ettertid har modellen fått kritikk for å være for enkel og for å overdrive effektene av massekommunikasjon.

Stimulus-respons-teorien
Her kan det være naturlig å trekke fram stimulus-respons-teorien. Denne modellen eller teorien var en vanlig måte å oppfatte media påvirkningskraft helt fram til 1940-tallet.

Det er en utdatert kommunikasjonsmodell der medias budskap alltid ville nå direkte frem til sine mottakere, som igjen ville anerkjenne budskapet. En trodde altså at massemedia hadde en direkte og kraftig effekt på sitt publikum. Denne såkalte modellen ble senere utviklet til tostegshypotesen.

Kildehenvisning

PERSONLIG- OG MASSEKOMMUNIKASJON

Medievitenskap handler i bunn og grunn om å forstå prosessen kommunikasjon. Kommunikasjon handler om å sende et budskap til en mottaker og dermed oppnå en felles forståelse av noe. For å kunne bedre forstå denne prosessen er det viktig å kunne skille mellom personlig- og massekommunikasjon.

    Personlig kommunikasjon:

  • Type: toveis kommunikasjon
  • Sender: et variabelt rollemønster, sender og mottaker bytter ofte roller
  • Kanal: teknologifritt, ofte ansikt til ansikt
  • Budskap: Åpent og variabelt
  • Mottaker: En person eller flere, ofte del av et sosialt nettverk
  • Tilbamelding: Kontinuerlig
    Massekommunikasjon:

  • Type: enveis
  • Sender: fast rollemønster, sender alltid sender, mottaker alltid mottaker.
  • Kanal: krever teknologi
  • Mottaker: stor gruppe, ukjent for sender, uorganisert, ingen direkte kontakt
  • Tilbakemelding: Lite, tilfeldig eller ingen

Ut i fra denne tabellen kan vi trekke noen logiske konklusjoner. Massekommunikasjon skiller seg fra personlig kommunikasjon da budskapet her blir formidlet til et stort antall mennesker, og formidlingen skjer ved hjelp av et medium (avis, tv, radio og så videre). Det er også vanskelig å vite nøyaktig hvem som er mottakeren av budskapet, da dette ofte er en ukjent og uorganisert gruppe uten direkte kontakt med senderen.

Kommunikasjonsmodellen:
Kommunikasjon handler om intensjon, prosess og resultat. En sender har en intensjon med sitt budskap. Dette budskapet må gjennom en prosess for å nå sin mottaker, og på veien må den gjennom støy. Når mottakeren mottar budskapet får du et resultat. Se illustrasjon under:

Kommunikasjon
Shannon og Weavers kommunikasjonsmodell; modellen er grunnlaget for dagens kommunikasjonsmodeller.

Tidlig på 1900-tallet trodde en at alle mennesker tolket et budskap på samme måte. Senere oppdaget man at dette var helt feil. Personer med ulik bakgrunn, demografi, referanser eller sosial tilhørighet vil ikke nødvendigvis tolke et budskap på nøyaktig samme måte. I modellen over blir dette kalt for støy. Ut i fra dette skal du nå ha en grei forståelse for forskjellen på personlig- og massekommunikasjon, i tillegg til en grei forståelse for hva begrepet kommunikasjon betyr.

Kildehenvisning

HVA ER MEDIEVITENSKAP?

I medievitenskap lærer man om ulike mediers innhold, form og samfunnsmessige rolle. En vil lære å kombinere teoretiske perspektiver fra både samfunnsvitenskap og fra de humanistiske fagene, og det tas sikte på å foreta systematiske analyser av mediene som samfunnsinstitusjoner, medienes tekster, mediehistorien, samt forholdet mellom medieinnholdet og mediene publikum (hentet fra uio.no)