NORSK PRESSE

Norge har i dag en sterk og variert presse, og den kan delles opp i tre ulike nivå: nasjonale, regionale og lokale aviser. I mange land, inkludert i Norge, har vi aviser som retter seg mot visse deler av befolkningen, et eksempel på dette kan være: dagens næringsliv eller sagat.

En kan argumentere for og i mot hvilke mål avisene i Norge har, men det er lett å bli enig om tre sentrale punkt: profitt, kunnskapsøkning og politisk påvirkning. Norsk presse blir finansiert på forskjellige måter: salg av avisen som helhet, salg av reklame, private og offentlige tilskudd.

For mange mindre aviser har støtten som kommer fra staten (mer om pressestøtten) likevel vært hovedgrunnen for at det har vært mulig å drive avis. Det er kanskje også en av grunnene for at vi i Norge har en så variert presse. Men hvordan startet det?

Historisk Utvikling

Norge kom en god del senere i gang enn mange av de andre landene i Europa, faktisk 150 år etter den første avisen hadde sett dagens lys. Midten av 1700-tallet fikk Norge sin første avis, og den første dagsavisen kom i 1819 og gikk under navnet morgenbladet, og er aktivt den dag i dag. Grunnen for at det tok så lang tid før Norge fikk egen presse henger sammen med at vi var i union med Danmark. Vi hadde dermed ikke et like stort behov for egen presse. Dette forandret seg fort etter vi gikk ut av unionen.Utviklingen til norsk presse kan deles inn i 4 forskjellige perioder:

  1. Ekspansjon (1835 -1915)
  2. Overgang (1915 – 1945)
  3. Markedskonsentrasjon (1945 – 1990)
  4. Nedgangsfase (1990 -)

Ekspansjon varte helt fram til 1915, og ved slutten av denne perioden hadde alle de store byene i Norge konkurrerende aviser. Mange aviser var da politiske aviser som valgte å støtte et gitt parti. I mange tilfeller hjalp også partiene avisene økonomisk.

Neste periode dekker mellomkrigstiden og kalles for overgangsperioden. I denne perioden holdt antallet aviser seg konstant, men det var likevel en del nedleggelser og noen nye etableringer.

Neste periode kalles for markedskonsentrasjon og startet i etterkrigstiden. I denne perioden forsvant mange av de mindre avisene, mens de store vokste seg større, og etablerte seg til slutt som riksaviser. Sakte men sikkert ble båndene avisene hadde til partiene svekket, og forsvant gradvis helt vekk.

I 1990 og videre har avisene gått inn i en ny periode, kalt nedgangsfasen. I denne fasen er det økende konkurranse, blandet med endret utforming og innhold som har stått i fokus.

Norsk pressekultur

Norsk presse har siden 1814 hatt i teorien hatt trykkefrihet, grunnen for at jeg sier i teorien er fordi den i det siste har blitt noe lunde forandret. Norsk presse har gitt seg selv noen begrensninger. Eksempler på dette er redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.

I dag er massemedia et viktig bindeledd mellom folket og styresmaktene. Det bringer informasjon fra organisasjoner, partier, staten og andre til folk flest. Det bringer også kunnskap til styresmaktene om hva folk ønsker og trenger. Det er viktig at alle får komme til i avisene i den grad det er nyttig for befolkningen. Hvis en for liten gruppe styrer media kan dette være en truende faktor for et godt fungerende demokrati. Mange og uavhengige aviser øker sjansene for at godt mangfold, og vil indirekte virke styrkende på demokratiet. I Norge innførte man derfor pressestøtten som skulle hjelpe de mindre avisene økonomisk.

Kildehenvisning

  1. Pressestøtte
  2. Vær varsom-plakaten
  3. Redaktørplakaten
  4. Media i samfunnet

Advertisements

MEDIEUTVIKLING I FIRE FASER

Medieutvikling skjer forholdsvis i fire ulike faser. Når et nytt medium treffer markedet er det i introduksjonsfasen, om det vil lykkes eller ikke bestemmes av markedet. Om det lykkes i introduksjonsfasen beveger det seg da videre til fase nummer to, kalt spredningsfasen. I denne fasen vil mediumet nå ut til en større del av befolkningen. Etter den fasen vil den gli over i stabiliseringsfasen. Mediet styrker sin posisjon i kraft av høy og bred oppslutning blant befolkningen og det faktum at befolkningen er blitt vant til mediet. Den siste fasen er nedbyggingsfase, en fase som kun blir realitet for noen typer medier, VHS-kassetten er et eksempel på dette.

  • Introduksjonsfasen
  • Spredningsfasen
  • Stabiliseringsfasen
  • Nedbyggingsfase

Når et nytt medium treffer markedet er ofte andre medium nødt til å tilpasse seg for å overleve. Et godt eksempel på dette er radioen. Det er et medium som har vært under kontinuerlig forandring siden den ble lansert på markedet. Den har vellykket klart å tilpasse seg alle tider, og er i dag et medium med god oppslutning blant befolkningen.

Remediering

Når et nytt medium treffer markedet prøver det ofte å bruke publikum sin kjennskap til andre medier til sin fordel. Eksempler på dette kan være at radioen prøvde å bruke lydopptak av konserter i sine sendinger. Et annet eksempel er aviser på Internett som prøvde å ha en tilnærmet lik utforming som papiravisene.

Etter tid greier de nye mediene å bruke den nye teknologien til å utvikle nye innholdsformat. Eksempler på dette kan være aviser på Internett som nå benytter seg av lenker, videoklipp og lydklipp i avisartiklene sine. Denne prosessen kalles remediering etter Jay David Bolter.

Remediering av sjangre medfører vesentlige endringer: nye rammer, virkemåter og bruksmønstre. Digitalisering fører til at alle sjangere kan kombineres og krysses på helt nye måter. Interaksjon med brukeren får også ny betydning, og blir ofte en viktigere del av sammensatte uttrykk.

Konvergens

Konvergens betyr direkte oversatt nærme seg hverandre, renne sammen, falle sammen. Konvergens i mediasammenheng handler det om hvordan forskjellige medier stadig integreres og bringes tettere sammen. Mediakonvergens er både en konsekvens av og en årsak til globalisering. I tillegg skjer det en gjenbruk av stoff på flere måter og flere steder.

Når vi ser dagsrevyen forteller nyhetsoppleseren at en kan lese mer om saken på websiden deres. Når en besøker websiden vil en igjen bli stilt ovenfor lenker som peker til steder hvor en kan lese ytterlig om saken. Samtidig er det et økende samspill med mottakerne: avstemminger, rangeringer, konkurranser med sms, musikkønsker, debattforum, osv. Skillet mellom profesjonelle sendere, og andre aktører blir mindre tydelig. Dette får konsekvenser for kvalitet på innholdet, og dermed stiger kravet til kildevurdering hos publikum.

Kildehenvisning

  1. Multimedialitet i digitale medier
  2. Jay David Bolter
  3. Media i samfunnet av Ture Schwebs og Helge Østbye

PLURALISTISK, MARXISTISK OG NORMATIVT PERSPEKTIV

Det finnes to grunnleggende måter å forstå samfunnet på innenfor samfunnsforskning, pluralistisk og marxistisk syn.

Pluralistisk Perspektiv

Pluralistene ser samfunnet som sammensatt av konkurrerende grupper og interesser. Mediene vil kunne handle fritt ovenfor samfunnseliten, og handler uavhengig av staten, politiske partier og andre pressgrupper. En ser rett og slett mediet som en uavhengig institusjon som er styrt av sine egne eliter. I denne måten å se samfunnet på er det viktig med et stort mangfold i mediene, slik at flest mulige synspunkter og vinklinger vil komme frem i massemedia.

Noe som igjen vil gi brukerne større mulighet til å velge det de interesserer seg for, som igjen vil føre til at mediene folk «bryr» seg om, er de mediene som vil overleve i det lange løp. Kort oppsummert tror pluralistene at fri presse er den beste måten å få fram sannheten på.

Når forskjellige medier konkurrerer, vil de som har størst oppslutning vinne, og forhåpentligvis er de dem som presenterer sannheten for sitt publikum. De mediene som misbruker publikums tillit vil sakte men sikkert dø ut. En kan si at pluralistiske perspektive tar utgangspunkt i sentrale momenter ved den liberalistiske ideologien.

Marxistisk Perspektiv

Marxistisk syn på media er helt annerledes enn det pluralistiske. I det marxistiske syn blir mediene i kontrast dominert av en elite som styrer media enten indirekte eller direkte. Indirekte styring kan forklares i at de som arbeider i media, kan ha illusjoner om at de er uavhengige og kristiske, men i virkeligheten blir de stor grad bundet til valg av tema og presentasjonsform.

Mediene blir brukt som en arena hvor klassens ideologi vil bli spredt. Kontrollen vil ligge hos monopolkapitalen – en minkende gruppe kapitalister som kontrollerer en større og større del av næringslivet. Styringen kan igjen sies å være indirekte på andre måter: bruk av premiering og forfremming av de journalistene som går harmonisk sammen med kapitalistenes ideologi – eller i hvert fall ikke undergraver kapitalistenes posisjon.

Normativt Perspektiv

Et normativt perspektiv går ut på å argumentere for hvilke rolle media bør ha i dagens samfunn? Er media sitt hovedformål å holde befolkningen informert eller blir det som alle andre bedrifter, tjene penger? Dette er grunnlaget for å forstå et normativt perspektiv. For at demokratiet skal kunne fungere trenger vi at media holder befolkningen oppdatert på viktige saker.

Dette er en av grunnene for at NRK ble etablert og har forblitt statelig kontrollert. Det samme gjelder også pressestøtten som ble etablert for å holde oppe et ideologiske, variert og en regional pressesystem. Men alle er ikke enig om at den bør stille disse kravene til media. Noen mener at en heller bør se på media som fritt konkurrerende varer som på et marked. I en slik situasjon vil alle varen som kjøperen liker best overleve, og vi vil få et naturlig utvalg.

Kildehenvisning

SKILLET MELLOM SENDER, KANAL OG MEDIUM

Hvor går skillet mellom sender, kanal og medium? Det er enkelt, men jeg valgte likevel å lage en bloggpost om det, mest for min egen del.

  • Senderen har alltid en intensjon. Eksempler på senderen kan være: BTs redaktør, Coca-Cola (via reklame) eller staten (via offentlig informasjon).
  • Kanalen er den tekniske biten. Eksempler på dette kan være: Internett, fjernsyn, telefon, avis eller radiosender.
  • Mediumet er organisasjonen eller bedriften. Eksempler på dette kan være: NRK, Bergens Tidende, Kanal 24, Google.com eller nettby.

LASSWELLS FEM SPØRSMÅL

Lasswells fem spørsmål handler om å forstå kommunikasjonsprosessen til massemedia ved bruk av fem forskjellige spørsmål.

  • Hvem sier noe?
  • Hva sier de?
  • I hvilken kanal sies det?
  • Hvem snakker de til?
  • Med hvilke effekt?

På lik linje med Shannon og Weavers modell, antok også Lasswell at avsenderen alltid ønsket å påvirke mottakeren med et budskap, og så derfor på kommunikasjon som en overtalelsesprosess. Lasswell lagde modellen på tiden som i mediasammenheng blir kalt for «De Allmektige Mediene» (perioden varte fra 1920-1940).

Modellen til Lasswell var utelukkende en modell som var redusert til overføring av informasjon; modellen utelot med andre ord feedback element og muligheten for toveiskommunikasjon som senere modeller har inkludert. I ettertid har modellen fått kritikk for å være for enkel og for å overdrive effektene av massekommunikasjon.

Stimulus-respons-teorien
Her kan det være naturlig å trekke fram stimulus-respons-teorien. Denne modellen eller teorien var en vanlig måte å oppfatte media påvirkningskraft helt fram til 1940-tallet.

Det er en utdatert kommunikasjonsmodell der medias budskap alltid ville nå direkte frem til sine mottakere, som igjen ville anerkjenne budskapet. En trodde altså at massemedia hadde en direkte og kraftig effekt på sitt publikum. Denne såkalte modellen ble senere utviklet til tostegshypotesen.

Kildehenvisning

PERSONLIG- OG MASSEKOMMUNIKASJON

Medievitenskap handler i bunn og grunn om å forstå prosessen kommunikasjon. Kommunikasjon handler om å sende et budskap til en mottaker og dermed oppnå en felles forståelse av noe. For å kunne bedre forstå denne prosessen er det viktig å kunne skille mellom personlig- og massekommunikasjon.

    Personlig kommunikasjon:

  • Type: toveis kommunikasjon
  • Sender: et variabelt rollemønster, sender og mottaker bytter ofte roller
  • Kanal: teknologifritt, ofte ansikt til ansikt
  • Budskap: Åpent og variabelt
  • Mottaker: En person eller flere, ofte del av et sosialt nettverk
  • Tilbamelding: Kontinuerlig
    Massekommunikasjon:

  • Type: enveis
  • Sender: fast rollemønster, sender alltid sender, mottaker alltid mottaker.
  • Kanal: krever teknologi
  • Mottaker: stor gruppe, ukjent for sender, uorganisert, ingen direkte kontakt
  • Tilbakemelding: Lite, tilfeldig eller ingen

Ut i fra denne tabellen kan vi trekke noen logiske konklusjoner. Massekommunikasjon skiller seg fra personlig kommunikasjon da budskapet her blir formidlet til et stort antall mennesker, og formidlingen skjer ved hjelp av et medium (avis, tv, radio og så videre). Det er også vanskelig å vite nøyaktig hvem som er mottakeren av budskapet, da dette ofte er en ukjent og uorganisert gruppe uten direkte kontakt med senderen.

Kommunikasjonsmodellen:
Kommunikasjon handler om intensjon, prosess og resultat. En sender har en intensjon med sitt budskap. Dette budskapet må gjennom en prosess for å nå sin mottaker, og på veien må den gjennom støy. Når mottakeren mottar budskapet får du et resultat. Se illustrasjon under:

Kommunikasjon
Shannon og Weavers kommunikasjonsmodell; modellen er grunnlaget for dagens kommunikasjonsmodeller.

Tidlig på 1900-tallet trodde en at alle mennesker tolket et budskap på samme måte. Senere oppdaget man at dette var helt feil. Personer med ulik bakgrunn, demografi, referanser eller sosial tilhørighet vil ikke nødvendigvis tolke et budskap på nøyaktig samme måte. I modellen over blir dette kalt for støy. Ut i fra dette skal du nå ha en grei forståelse for forskjellen på personlig- og massekommunikasjon, i tillegg til en grei forståelse for hva begrepet kommunikasjon betyr.

Kildehenvisning

HVA ER MEDIEVITENSKAP?

I medievitenskap lærer man om ulike mediers innhold, form og samfunnsmessige rolle. En vil lære å kombinere teoretiske perspektiver fra både samfunnsvitenskap og fra de humanistiske fagene, og det tas sikte på å foreta systematiske analyser av mediene som samfunnsinstitusjoner, medienes tekster, mediehistorien, samt forholdet mellom medieinnholdet og mediene publikum (hentet fra uio.no)